StarRupture ber en co-op-gjeng om noe litt selvmotsigende. Det er et fabrikkspill, så hele poenget er maskineriet du lar gå: gravemaskiner som mater smelteovner, smelteovner som mater en droneskinne som durer videre enten noen ser på eller ikke. Samtidig er det i utgangspunktet et spill der én hoster og vennene blir med, så maskineriet finnes bare mens én bestemt person har spillet åpent. Creepy Jars svar er et eget verktøy for dedikert server. Det bærer fortsatt Experimental-merket, og det konfigureres på en måte som lurer folk som har satt opp et dusin andre servere. Her er hva det faktisk gjør.
Den dedikerte serveren er et gratis, eget Steam-verktøy
Den er ikke gjemt i spillfilene. «StarRupture Dedicated Server (Experimental)» er sin egen Steam-applikasjon, ID 3809400, gratis å laste ned og knyttet til grunnspillet som et verktøy. Ingen trenger å kjøpe en ekstra kopi av StarRupture for å kjøre den, og den som pleide å hoste, trenger ikke lenger å være online.
Tre ting ved pakken avgjør det meste av oppsettet ditt:
- Den er kun for Windows. Det finnes ingen native Linux-build, så på en Linux-host kjører den under Wine. Det er akkurat slik våre egne StarRupture-servere er bygget, og det er derfor Visual C++ 2022-runtime dukker opp som en avhengighet: serverbinæren vil ha den, enten den kjører på Windows eller inne i en Wine-prefix.
- Den er stor. Dagens depot er på omtrent 21 GB, så den første nedlastingen med SteamCMD tar en stund på en hjemmelinje.
- Den endrer seg. Den siste offentlige serverbuilden ble sluppet 17. juni 2026, sammen med spillets egen 0.2.8-hotfix. Klient- og serverbuild må stemme overens, så en spilloppdatering er alltid en serveroppdatering også.
Selve SteamCMD-linjen er helt vanlig:
steamcmd +force_install_dir C:\StarRuptureServer +login anonymous +app_update 3809400 validate +quit
Verktøyet er gratis å laste ned, så anonym innlogging fungerer som regel. Nekter SteamCMD, logger du inn med en ekte Steam-konto i stedet. Ingenting endres med eierskapet, noen oppsett oppfører seg bare slik.
Start den ferdige installasjonen fra et skript (en .bat på Windows) i stedet for Play-knappen i Steam-klienten. De to ender opp med å slåss om den samme Steam-økten, og feilene du får, ser ut som nettverksproblemer i stedet for det de egentlig er.
StarRuptureServerEOS.exe -Log -Port=7777
DSSettings.txt er hele konfigurasjonen, og den er JSON
Her finnes det ingen enorm INI med to hundre innstillinger. Serveren leser én fil som heter DSSettings.txt, som ligger i serverroten ved siden av programfilen, og selv om den heter .txt, er innholdet JSON. Et bortkommet komma på slutten hindrer serveren i å starte, og feilmeldingen du får, er ikke vennlig.
{
"SessionName": "SESSIONNAME",
"SaveGameInterval": "300",
"StartNewGame": "true",
"LoadSavedGame": "false",
"SaveGameName": "AutoSave0.sav"
}
- SessionName: mappen verdenen din lagres i, under
StarRupture/Saved/SaveGames/. Velg noe du fortsatt kjenner igjen om tre måneder. - SaveGameInterval: sekunder mellom hver autolagring. 300 er fem minutter, noe som er fornuftig i et spill der en times arbeid er mye beltlayout.
- StartNewGame: genererer en helt ny verden.
- LoadSavedGame: laster inn en eksisterende verden i stedet.
- SaveGameName: hvilken lagringsfil som skal lastes inn, for eksempel
AutoSave0.sav.
Fellen er den tredje og fjerde nøkkelen. StartNewGame er riktig nøyaktig én gang, ved aller første oppstart. Lar du den stå på etterpå, kan en omstart gi gjengen din en helt ny planet mens den gamle verdenen ligger urørt i SaveGames-mappen. Ingenting slettes, og det er den eneste grunnen til at det lar seg redde, men fire personer som logger inn på et tomt kart, er fortsatt en bortkastet kveld. Så snart første oppstart er vellykket, setter du StartNewGame til false, LoadSavedGame til true, og skriver navnet på lagringen du vil ha i SaveGameName.
Én verdi du ikke finner her, er et spillertak som er verdt å heve. StarRupture er bygget rundt fire spillere i en økt, og å presse forbi det spillet støtter, er en måte å finne desync på, ikke en måte å drive en communityserver på.
Passordene ligger i to separate filer
Tilgangskontrollen ligger heller ikke i DSSettings.txt. Den ligger i to andre JSON-filer i serverroten:
Password.jsoninneholder administrasjonspassordet, det som gir tilgang til å administrere serveren.PlayerPassword.jsoninneholder passordet for å bli med, det vennene dine skriver inn for å komme inn.
Det som lagres, er en hashet streng og ikke passordet du skrev, og det er derfor hostere viser til community-generatoren på starrupture-utilities.com for innholdet i filene. Bruk et passord du ikke bruker noe annet sted, lim inn resultatet i filen og start på nytt.
Å tilbakestille et av dem er det samme trikset i revers: slett filen og generer en ny. Vær bevisst på det, for en server uten PlayerPassword.json har ingenting mellom internett og fabrikken din.
Du kobler til med en adresse, ikke via en serverliste
Fra hovedmenyen: Join Game, deretter fanen Dedicated Server, og så adressen som ip:port pluss spillerpassordet. Ingen offentlig liste viser serveren din, så adressen er noe du deler ut, ikke noe folk snubler over.
Porten du starter med, er porten de skriver inn. 7777 UDP er den vanlige standarden, og det er ikke noe magisk med den, men -Port=-argumentet, adressen du gir spillerne og brannmurregelen foran maskinen, må alle stemme overens.
Den ene logglinjen som er verdt å kjenne til, er OnUpdateSessionComplete. StarRupture registrerer økten sin via Epic Online Services under oppstart, og den linjen markerer øyeblikket serveren faktisk tar imot tilkoblinger. Derfor bruker vi den som tegn på at serveren er klar på våre egne servere. Alt før den er fortsatt lasting, så en venn som prøver tretti sekunder etter at du trykket start og ikke får noe, var rett og slett for tidlig ute. Hele loggen ligger i StarRupture/Saved/Logs/StarRupture.log.
Dimensjoner serveren etter fabrikken, ikke spillerplassene
Siden taket er fire spillere, gjelder det vanlige regnestykket med «hvor mange slots» knapt. Det som vokser på en StarRupture-server, er verdenen: maskiner i drift, droneskinner og ziplines strukket mellom dem, gjenstander på lager og hvor mye av kartet som er utforsket. En verden fra første kveld er billig å kjøre. Den samme verdenen etter flere Corporation Levels, en kjede med Oil Extractors og et par ulåste soner er en helt annen maskin, og den fortsetter å vokse hele sesongen.
To praktiske konsekvenser:
- Planlegg for vekst, ikke for lansering. Å dimensjonere etter hva verdenen koster på dag én, er hvordan grupper ender opp med å flytte midt i sesongen. RAM-kalkulatoren for StarRupture tar hensyn til verdensstørrelse og byggetetthet, noe som er mer nyttig enn ett anbefalt tall.
- Klokkefrekvens slår antall kjerner. Fabrikksimulering lener seg tungt på ytelse per tråd, så høy frekvens per kjerne gjør mer for en travel base enn flere kjerner.
Oppdateringer, sikkerhetskopier og Early Access-virkeligheten
Siden buildene må stemme overens, er hver spillpatch også en serverpatch. Administrerte hostere tar seg av det selv. Hoster du selv, betyr det å kjøre den samme app_update 3809400 validate-linjen på nytt og starte serveren på nytt.
Ta sikkerhetskopi av SaveGames-mappen før en stor oppdatering, ikke etter. Dette er early access, og presedensen er reell: Update 1 i april 2026 satte alle Corporation Levels tilbake til 1, ga tidligere fremgang tilbake som Data Points som kunne fordeles på nytt, omarbeidet Quartz og bygde om hvordan Cargo Dispatchers kobles til Receivers. Eksisterende verdener overlevde, men ikke uforandret. Spillet gikk gjennom hotfixene 0.2.1 til 0.2.8 mellom april og juni 2026, så tempoet er høyt.
Eller overlat det til noen andre
Høres Wine-prefixen, nedlastingen på 21 GB og oppdateringstredemøllen ut som noen andres jobb, er det nettopp det StarRupture-serverhosting er til for, med kontrollpanelet som gir deg konfigurasjonsfilene og loggene uten en SSH-økt. Uansett hva du velger, fortsetter fabrikken å gå mens du sover, og det var jo hele poenget.
